Jeg deler ikke 100% skribentens sammendrag av forfatterens bok, ei hans politiske idelogi.
I krig vil man alltid finne fiender som man kan dele innformasjon med og sammerbeide med får å knuse samt avsløre udyret som lusker rundt og terrorisere sivilbefolkningen,ikledd julenissedrakt.
Dette er desuten et boksammendr og forfatteren er Nasjonalist og NSer.
Men det er bokas innhold som er svært viktig og ikke Ideologien til Erlend som har skrevet sammendraget. Carl Andreas Hope Rydsaa
Den grusomme sannheten om våre politikere og "besteborgere". I disse bøkene får du virkelig servert sannheten om de som er satt til å ivareta vår nasjon og folks rettssikkerhet.
Frimureriet og de skjulte makteliter
Bind 1 og Bind 2, til sammen 710 sider
er skrevet av Erik Rudstrøm, med forord av professor emeritus Edvard Vogt.
Hvem skulle tro at norsk fagbevegelse og arbeiderpartiet har fått retningslinjene for sitt politiske arbeid fastlagt av Sions Vise Protokoller, et omdiskutert skrift som ble utgitt for hundre år siden. Ingen vil vedkjenne seg forfatterskapet til dette skrift. Det er en lærebok i hvordan man skal gå frem for å erobre all makt i verden, økonomisk så vel som militært.
.
Her kan dere laste ned bøkene i pdf format.http://norgespartiet.no/images/dokumenter/Rudstrom_1-2/00_Rudstrom_bind_1/
Og her kan du laste ned Bind ll i pdf format.http://norgespartiet.no/images/dokumenter/Rudstrom_1-2/000%20Rudstrom%20bind%202/
Forbryterstaten Norge Erik Rudstrøms bok om "frimureriet og den skjulte maktelite" del 1
Første utgave av denne boken (i to bind) utkom i 2003, siste i 2005. Det er en meget verdifull bok hvor mange opplysninger om hva som egentlig foregår i politikk og "rettsvesen" er samlet. Den mest verdifulle del av boken er utvilsomt den som ligger Rudstrøms personlige erfaring nærmest: politiske, industrielle og rettslige forhold i etterkrigstidens Norge. Han er på sporet av det som virkelig betyr noe, den skjulte politikk og historie, den hemmelige maktutøvelse, de sanne sammenhenger. Dette er helt i Solkorsets ånd. Den eneste vei til frihet går tvers gjennom all svada, vanetenkning og demagogi; bare sannheten frigjør. Han nøster opp mange viktige ting; viktigst synes meg innsikten han gir i etterkrigstidens økonomiske politikk i Norge som iverksettelsen av den hemmelige verdensregjerings plan skissert i Sions Vises Protokoller (SVP). At han finner frimureriet å være drivkraften og SVP programmet bak utviklingen utsetter ham for den sedvanlige stigma om konspirasjonsteori og antisemittisme. Det tjener ham til ære at han ikke har veket for å trekke de slutninger hans forskning har ført frem til, uten hensyn til hvordan disse blir mottatt av allmenheten. Sannhetssøken forutsetter ære. Den uærlige streber etter å være de mektige til lags, gjøre seg populær og salgbar. Rudstrøm tar ærens vei, tar tyren ved hornene. Han gjør det som er rett uten hensyn til følgene for ham selv. Han bryr seg ikke om at de mektige utmaler ham som en hysterisk konspirasjonsteoretiker og dommedagsprofet. Det hører til deres maktteknikk. Frimureriet har alltid møtt avsløringer med forsøk på å fremstille forskeren som utilregnelig eller uvederheftig eller drevet av hat og fordommer. Det har omgitt seg med en vollgrav full av karakterdrepende syre slik at angripere ser sin karakter etset i oppløsning i den "virkelighet" allmenheten er programmert med.
Rudstrøm er ikke nasjonalsosialist, men hans oppgjør med frimureriet fører ham frem til noen av de samme innsiktene som NSere vant seg for mange år siden. Han er folkelig, står på folkets side, men er ikke helt fri i ånden. Han ligger under for demonsynet på fascisme og "nazisme" og kommer ikke løs fra det til tross for at han har oppdaget frimureriets ondskap. Jøder og frimurere var det som brygget giften som gjør det umulig for Rudstrøm og folk flest å forholde seg saklig forskende til NS. En mann som har fått øynene opp for hva frimureri egentlig går ut på burde ransake alle politiske og historiske dommer som frimurersk påvirkning har forført oss til. Men så dypt graver ikke Rudstrøm. Han er blitt fiende av frimureriet og holder likevel hardt på gamle fiendebilder som frimurersk løgn avlet. Stundom kommer han selvmotsigelsen så nær at man undres over hvordan han kan unngå å se den. Han er klar over at fascismen og NS forbød frimureriet og at NSere kjempet mot det gjennom mange år, og likevel mistenker han ikke at skrekkhistoriene om NS stammer fra den makt han har påtatt seg å avsløre og som NS' nederlag i annen verdenskrig ga fritt spillerom.
Årsaken til det er at han er fanget av de jødiske ideologiene, særlig av en kullsviertro på demokratiet og liberal lov og orden. For all den ondskap han ruller opp og som frimurermakt voldte finner han ikke annet botemiddel enn bedre demokratisk kontroll, strengere håndhevelse av lovene. Når han finner noe som Stortinget ikke kjente til, ikke hadde godkjent, gjør han et stort nummer av det. Når han finner en lov som er brudt utbryter han i triumf: se her, alt som skal til er at lovene håndheves! Han sitter i sin livsløgns fengsel og aner ikke at den kommer fra fienden han bekjemper og gjør ham avmektig i motstanden. Mutters alene slåss han mot en global organisasjon med millioner av medlemmer i samfunnstoppene og uendelig kapital i ryggen, og det demrer ikke for ham at slik kamp er håpløs. For å kunne kjempe med håp behøver verdens folk egne organisasjoner. Rudstrøm ser vel folkets organisasjon i de demokratiske institusjoner, men Stortinget er ingen organisasjon; et demokratisk parti eller fagforbund er heller ingen organisasjon; de er bare arenaer og medier som virkelige organisasjoner kan arbeide gjennom. Et demokratisert folk har ingen egen organisasjon og ledelse, det er bare en masse av individer. I vårt demokratiske samfunn ser vi tragisk ærlige, idealistiske og dyktige menn som Rudstrøm, som skulle ha vært våre førere slik at de kunne utrette noe på folkets rygg, stå alene og maktesløse som støvfnugg blant støvfnugg. Hvorfor fører ikke Stortinget den kontroll Rudstrøm etterlyser? Hvorfor håndhever ikke domstolene lovene og skiper rett? Hvorfor gjør ikke regjeringen noe for det norske folk? Så lenge vi har hatt demokrati har de ikke gjort det.
Det er et intellektuelt problem mange av oss strir med og ikke finner løsningen på. Rudstrøm har en sterk aversjon mot autoritær makt, oppnevnelse ovenfra, og ser ingen annen løsning enn demokratisk valg nedenfra. Han blir således sittende fast i formsaker. Det som betyr noe er at den rette mann er vår fører; hvordan han blir det er likegyldig. Kanskje kan han bli valgt, slik Hitler ble, kanskje må han ty til vold, slik mange av våre konger måtte. Han må bruke midlene som fører til målet. Oppnevnt ovenfra kan den øverste leder i alle fall ikke bli! Den ubevisste materialisme som Rudstrøm deler med så mange mennesker nå til dags gjør at han ikke forstår annet med myndighet enn makt. For oss NSere er myndighet et sedelig begrep, noe som vokser naturlig frem av en manns karakter i organisk samliv med folkefeller. Det er et sedelighetskrav at makt skal følge myndighet, men ingen nødvendighet. Hvor så ikke skjer har vi diktatur - vilkårlig, uansvarlig makt. Demokrati er den værste form for diktatur fordi det også er et folkebedrag som effektivt beskytter diktaturet mot å styrtes.
Demokrati-tilbedelsen er en hypnotisk tilstand som utelukker enhver ransakende tenkning. Demokratiet blir aldri diskutert, det blir bare forutsatt som det eneste riktige akkurat slik det er i dag. Et opplagt spørsmål som aldri stilles er hvorfor det er så lite av det. Ta Rudstrøm, som bekjenner seg til valg nedenfra, hvorfor krever han ikke mer av det? Vi får bare lov til å velge mellom noen få partier og noen få toppkandidater; valgfriheten er meget beskjeden, det meste i demokratiet slik vi kjenner det skjer ved oppnevnelse, som Rudstrøm finner så forkastelig. Vi skulle kunne velge stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og dommere direkte blant alle landets voksne borgere. Vi skulle kunne gå videre og ha folkeavstemning om hver eneste lille sak som kommer opp til behandling. Teknisk sett er det lekende lett å gjennomføre nå i data- og nettalderen. For å stemme er det bare å logge inn med koder akkurat som når du leverer selvangivelsen til skatteetaten: du søker på navn eller personnummer og klikker på den rette. Ferdig! Like lett kan du stemme i sak: Hvor skal hovedflyplassen ligge? Hurum eller Gardermoen. Vannlinje eller fjellinje? Innvandring eller ikke? Norge ut av EØS? Ja eller nei. Hvor høy skal renten være? Her kan du fritt taste inn et positivt heltall (0 medregnet). Renten blir gjennomsnittet av alle tall som stemmeberettigede har foreslått. Hvis valg nedenfra betyr frihet og folkestyre så må dette være drømmen. Faktisk foretrekker vi dette fremfor det system vi har nå.
Vi skulle kunne utvide den mengde av spørsmål i samfunnet som avgjøres ved folkeavstemning. Hvem skal være sjefredaktør i den og den avisen? Hvem skal være konsernsjef i Statoil? Hvilke programmer skal sendes på de ulike fjernsynskanalene? Hvem skal ha hvilken stilling til hvilken lønn? Vi kunne avskaffe dommere og dømme alle tiltalte direkte ved folkeavstemning. Bare fantasien setter grenser. Vi kunne vel nesten gjøre statsmenn overflødige.
Den som tror på demokratiet kan vanskelig innrømme at det kan oppstå en skjult maktelite i systemet. Hvordan er det mulig? Vi velger våre representanter, de velger sine, og vi kan når som helst vrake dem vi ikke er fornøyd med. Rudstrøm påpeker at det sitter embedsmenn i systemet som ikke er valgt. Ja, men da velger vi stortingsrepresentanter som vedtar nye lover om at alle skal velges. Det er som fot i hose, ikke sant? Hvis velgerne hadde vært frie i ånden kunne dette nok ha virket tålelig bra. Det ville i alle fall ha knekket den skjulte maktelite, og det er det viktigste. Men det er ikke slik demokratiet fungerer. Folk stemmer som de er programmert til å stemme, de eier ikke sine egne tanker.
Rudstrøm kom til bevissthet om frimureriets skadelige innflytelse en gang for mange år siden da han havnet i en arvetvist. Han oppdaget at mange av aktørene i "rettsvesenet" er frimurere og at de hjelper hverandre og fremmer frimureriets mål i strid med all lov og rett og med alle skitne metoder. Selv hans egen advokat var frimurer og hun samarbeidet med hans motstander! Vi kan av egen erfaring bekrefte den tilstand av rettsløshet som råder i norske domstoler. Rudstrøm fant at advokater og dommere gjorde seg skyld i brudd på en rekke straffelover og han anmeldte dem. Anmeldelsene ble henlagt uten etterforskning. Han klaget. Klagene ble avvist uten begrunnelse. Han gikk videre, opp i departementene, til riksadvokaten, Stortinget, Høyesterett, Strasbourg - man må nesten le av det hele. Hva tror du kom ut av det? Han ble blankt avvist på alle hold uten merkbar saksbehandling eller forføyning. Overrasket? Han kjempet heltemodig for sin rett i den skjulte maktelites forbrytervesen hvor det ikke finnes noen rett.
Dette ga støtet til forskning. Hvor går grensene for frimurerordenens makt? Hva er dens politiske vilje og program? Hvordan har den gjort seg gjeldende i norsk politikk og norske domstoler? Hvordan har den formet historien i verden? Rudstrøm tar i to bind opp mange av de viktigste sakene fra etterkrigstiden. Han er ikke like grundig i alt. Hans sterkeste side er klart norske forhold som han selv har vært borti. På grunn av sin liberale holdning er han ikke i stand til å se noe vesentlig galt ved frimurerdommen, frimureriets tankegods; flere steder må han prøve å forklare "brødres" åpenbart kriminelle virksomhet med at de er falske frimurere som misbruker ordenen. Dette skjemmer ikke opprullingen av frimureriets gjerninger så langt aktørene står oppført i matrikler publisert for "de profane", altså allmenheten. Men vi må gå ut fra at disse er sensurert og at nøkkelpersonene ikke står der. De er kanskje ikke formelt opptatt i en loge i det hele tatt. Vi vet at det finnes personer i de høyeste gradene som aldri setter sine bein i en loge. Det er fordi logen er et verksted hvor de råe steinene skal hugges til perfekte kuber. Er man allerede en "perfekt kube", altså gjennomsyret og besatt av murerånden, har man ikke noe der å gjøre. Da blir man brukt som politisk agent for å fremme frimureriets hemmelige mål. De kunstige jødenes makt lar seg derfor ikke måle ved matrikler; man må kartlegge frimurerdommens utbredelse. Det kan ikke Rudstrøm gjøre, for han er selv påvirket av den. Hans utredning er hemmet av denne brist, men han synes å ane at makten strekker seg lengre enn matriklene tilsier.
Rudstrøms hovedinnvending mot de symbolske murere er at medlemskapet i ordenen pålegger dem blind lydighet mot dens øvrighet i alle saker, ikke bare i saker som alene angår frimureriet. Den som går inn i logen og avlegger eden sviker med det alt og alle han skylder troskap, det egne folk og fedrelandet. Dette er desto alvorligere ettersom mange av de rikeste og mektigste menn i verden er med. Rudstrøm har skjønt at de symbolsk omskårnes politiske mål og midler er sataniske som trukket opp i SVP. "Brødrenes" kriminelle gjerninger er altså forståelige.
Har Arbeiderpartiet (Ap) og Landsorganisasjonen (LO) i etterkrigstiden vært logens politiske fronter? Rudstrøm peker på et nært samarbeid dem i mellom. Han greier å dokumentere en avtale fra 1935 mellom Nygårdsvold og andre Ap-topper på den ene siden og en hemmelig maktgruppe på den andre hvor frimurere deltok. Hele generalstaben var dengang medlemmer av ordenen. Under krigen korresponderte den såkalte "hjemmefrontledelsen" med den flyktede Nygårdsvold-regjering i London og krevde en autoritær styreform i norske kommuner etter krigen. Denne gruppe, som mange hjemmefrontmenn ennå i 1945 ikke visste eksisterte, var frimurersk og besto formodentlig alt før krigen. Dens rollespill som hjemmefrontledelse var en slu manøver for å komme i posisjon til å tilrive seg makten etter Tysklands forutsette nederlag. Den forberedte et murerdiktatur etter krigen, vel i form av kommunisme tilsluttet Sovjetsamveldet. Rømlingene i London ga etter for gruppens krav. At vi ikke fikk kommunisme i landet i 1945 skyldes energisk innsats fra andre krefter her hjemme. I maidagene var dette ennå Wehrmacht og Nasjonal Samlings menn. Da de var satt ut av spill overtok andre ansvaret for å motstå de fedrelandsløse kunstige jødenes maktbrunst. Rudstrøm trekker frem menn som Nils Trædal og Gabriel Moseid (Bondepartiet), Edmund Haug og Olav Versto.
Det forbauser ikke oss at Ap og LO har et forhold til logen. Sosialdemokratiet ble unnfanget blant jøder og i logen og bemektiget seg med sin marxistiske holdning tidlig arbeiderbevegelsen. Ingen av dets opphavsmenn var arbeidere. De sosialdemokratiske "arbeiderpartiene" er ikke arbeiderpartier i vanlig forstand; man mener det symbolske arbeid som hemmelig planlegges i logene og bare kan forstås i sammenheng med frimureriet. De ekte gojim-arbeiderne som slåss for disse partiene er nyttige idioter. Ap har iverksatt mye av frimureriets politiske plan som nedfelt i SVP, og SVP er retningslinjene for det videre arbeid. Rudstrøm følger inngående noen av utviklingslinjene i norsk etterkrigspolitikk og påviser dette. Temaene er økonomisk erobring av vårt land og nedbygging av rettsstaten. Han er særlig opptatt av inflasjons- og spekulasjonsøkonomien som skjøt fart fra begynnelsen av 1970-tallet med nyliberalismens oppkomst. Inflasjonspolitikken ble innledet straks etter krigen, men den ble holdt i tømme frem til da. Med denne politikk og fri flyt av kapital fra utlandet føres velstanden ut av landet og fattigdommen vinner innpass. Dette er helt i tråd med SVP's anvisninger. Rudstrøm sporer SVP-politikken på det økonomiske område tilbake til vedtaket om omsetningsavgiften av 1935, sannsynligvis det første betydningsfulle samarbeidsprosjekt mellom frimureriet og Ap som kan påvises. I 1970 ble den erstattet av merverdiavgiften (momsen) som ble lagt høyere. SVP foreleser om momsen den 20. dag.
erlend@solkorset.org
kilde http://www.solkorset.org/politikk/Norge/rudstrom1.xml
Orginal kilden ligger her http://www.grunnlovens-vektere.com/html/rudstrom.html
Se disse filmene
Per Aslak
Erstresvaag holder foredrag om makten bak makten http://www.youtube.com/watch?v=ojxyOpNwwNw
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar